Enhetsskole og dens inntaksregler mange premisser og løsninger for norsk skole

Dagens enhetsskole er langt fra optimal. Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen fremsatte en del kategoriske påstander som lyste av handlekraft i Nettavisen tidligere i år. Anledningen for å se nærmere på det, er premisset for uttalelsene, som ser ut til å være at dagens skolesystem er nærmest perfekt, og at det kan bli helt optimalt bare man får regulert enda litt mer. Et slikt utgangspunkt må tilbakevises, fordi all historie viser oss at det rett og slett ikke stemmer.
Hva er tilstanden i norsk skole?

Offentlig skole fungerer ikke

Offentlig skole, enhetsskolen som den også kalles fungere ikke. Av de som går ut av tiende klasse kan en av fem ikke lese godt, og en av fire kan ikke multiplisere to tall. Rundt 39000 barn og ungdommer mobbes på skolen, og 27 prosent fullfører ikke videregående skole når de kommer så langt. Det er resultatet av dagens lov- og detaljregulerte, byråkratiske og dyre skoleregime. Når man vet det, så bør man kanskje ane at fokus på hva som gir opptak på hver enkelt videregående skole ikke er særlig viktig, med mindre ideologisk basert sinnelagsetikk har større betydning for vurderingen enn optimale muligheter for barn og unge.

Karakterbasert rangering

Det er sikkert riktig at karakterbasert rangering fører til at de med best eller dårligst snitt utgjør flertall på noen av skolene. Det er et symptom, og ikke på noen som helst måte en årsak. Å stadig angripe symptomer med stor reguleringsiver vil aldri avhjelpe årsaker. Det kan gjentatt observeres på alle samfunnsområder, som her innen skolepolitikken. At skoler og lærerkrefter ønsker og vil det aller beste for sine elever uansett hvilket teoretiske nivå de befinner seg på finnes det ingen grunn til å betvile, men dagens system gir lite rom for alternative ideer, opplegg, kreative løsninger og eksperimentering. Etablerte politiske partier har gått inn for et rigid skolesystem med tilnærmet monopolbasert opplegg. Det har de fått til, og det er den viktigste årsaken til symptomene de gjentatt forsøker å regulere seg rundt.

Vi trenger mer mangfold

Mangfold kan være et utmerket mål i seg selv. Men «mangfoldet» byrådets leder fremmer er illusorisk, med mål om å utjevne økonomiske rammer mellom skolene heller enn å tilrettelegge for et mangfold av tilbud til elevene. Elever er individer, med individuelle talenter, interesser og ambisjoner. Elever vil nyte godt av et større utvalg av skoletilbud, ikke å bli statistisk jevnt fordelt ut over et sett av skoler med stort sett samme tilbud. Skolenes resultater er helt uinteressante, det er hva hver enkelt elev sitter igjen med etter ti, tretten eller flere års skolegang som hele tiden må være førende. Utjevningsidealet innbakt i Byrådets politikk samsvarer ikke med elever sine interesser eller behov. Det er ingen grunn til å tro eller mene at justering av opptakskrav på videregående skole vil forbedre resultatene.

Hva må gjøres

Fritt skolevalg er grunnleggende for å legge til rette for flere gode skoler med større variasjon. Vi bør støtte opp om alle alternativer, inkludert private skoler, friskoler og god hjemmeundervisning. Størst mulig selvbestemmelse for den enkelte skole og dens ansatte vil gi mer mangfold. Muligheter for politisk og byråkratisk overstyring av utdanning må reduseres og fjernes i størst mulig grad. Kollegial rivalisering mellom skoler vil føre til bedre håndtering av reelle utfordringer i dagens skole, som for eksempel mobbing, og øke muligheten for at hver elev finner et undervisningsopplegg som passer deres interesser, talenter og nivå. Skolene må få styre seg selv. Utdanningsetaten må redusere sin virksomhet. Alle ledere i offentlig skolevesen må ansettes på åremål. Offentlige skoler må gradvis omgjøres til friskoler.

Konklusjon

Enhetsskolens likhetstanke er en katastrofe, både for teoretisk svake og sterke elever. Mennesker er ikke like, og vi vil aldri bli det. Det er et biologisk faktum. Det er en del av virkeligheten som man ikke kan gjøre noe med. Dagens rigide A4-system fører til stort tap av menneskelig potensiale, og kan ofte resultere i asosial adferd. Som avslutning vil jeg gjerne anbefale følgende tankevekkende videoklipp (13. minutter) fra Lektor Bent Johan Mosfjell, som jobber med og har tenkt mye på skolesystemer, kvalitet og elevers hverdag.

På YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=chyO0oOxYqU

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *