Nye tanker om eldreomsorg

Det er trist å stadig lese om hvordan folk opplever foreldrene har det på sykehjem.

Man bør klare å tilby mer til eldre enn nakne vegger, ønsker om hørselsvern og en busstur i måneden som underholdning. Å føle seg uønsket eller på lånt tid i stuen sin er noe som ikke passer med å føle seg hjemme. At det er eldre og syke som bor i disse byggene, gir ingen rett til å sette grunnleggende forventninger om velferd til side.

Hvert år hører vi historier fra eldreomsorgen om mangel på omsorg. Om dårlig mat, overarbeidede ansatte og mangel på plasser.Hvert år skryter politikere over velferden de nå skal utøse, og hvor mye
bedre det skal bli.

Jeg tror ikke det står på viljen.

Men når de år etter år ikke klarer å løse problemene, bør man vurdere om politikere er de riktige menneskene å spørre om hjelp. De virker mest opptatt av å føre en skyttergravskrig mellom fløyen som støtter «velferdsprofitørene» og fløyen som mener alt blir bedre bare kommunen eier sykehjemmene.

For realiteten er at det er politikerne selv som setter vilkårene for privatdrevne sykehjem som vinner anbud. Akkurat slik som de kommunale også må følge deres minstekrav. Politikerne bestemmer altså velferdsnivået som begge parter skal levere.

De setter det for lavt, og da har det i realiteten lite å si for beboerne om eieren er privat eller offentlig. De fleste politikere kan svært lite om å drive sykehjem. De evner sjelden å finne løsninger som forbedrer situasjonen, utenom å kaste mer penger på problemene.

I Oslo har det nå kommet noen motsvar på dagens velferdsnivå i eldreomsorgen. I Villa Omsorg på Nordstrand har tidligere kommunalt ansatte sykepleiere opprettet et tilbud helt utenfor politisk styring.

Der er det er hjemmelaget mat til de eldre hver dag. De får delta i daglige gjøremål etter evne og ønske. Det er flust med tilbud om aktiviteter, og det er en koselig og trygg atmosfære. Det er utstyr man trenger for å håndtere bevegelseshemmede. Det er vin, det er husdyr, og det er samtalegrupper med god tid til den enkelte.

Her er det eierne og ansatte sammen med de eldre og deres familier som setter velferdsnivået. Problemet er at det er dyrt. 912.000 kroner i året for en plass.

I dag er det kun de som har råd til å betale fra egen lomme som kan motta denne omsorgen. Det mange ikke vet, er at det også koster rundt det samme for en plass hos offentlig styrte sykehjem i dag.

Oslo som eksempel har en gjennomsnittskostnad på 940.000 kroner i året.

I mange tilfeller både i Oslo og Bergen vil det altså si at man kunne fått velferden Villa Omsorg tilbyr til den samme prisen vi betaler for politikerstyrt omsorg nå.

Det er derfor på tide å komme ut av skyttergravene og betraktelig øke antall eldre som har råd til å bo på steder som Villa Omsorg.

Liberalistene mener at den raskeste måten for å få dette til, er at eldre med familie selv får velge sykehjem og dermed hvor deres skattepott på ca. 900.000 brukes.

Tilbudene som er gode, vil få tilgang på flere kunder og utvide seg videre.

Sveits og Nederland har et vellykket velferdssystem som er basert på slike modeller, og Liberalistene skal gjøre det vi kan for at vi i Rogaland får en fremtidsrettet eldreomsorg med en modell som passer her.